fredag 18. juli 2014

Snille, Søte Sneller Som Snorker?

Sitter her tidlig, tidlig en fredagsmorgen med dårlig samvittighet.
Innerst inne lurer jeg på om jeg kan ha dårlig samvittighet med god samvittighet eller ikke....
Det har seg nemlig slik at jeg våknet kl 05.30 og senga var tom.
(Egentlig var den jo ikke tom - JEG lå jo oppi den!)
Det var BARE megselv og kroppen min som lå oppi senga vår.
Min kjære var borte.....
Hadde han stått opp?

Jeg tuslet inn i stua - og der satt/lå han i godstolen sin og sov.....

Jeg listet meg forsiktig rundt, prøvde så godt jeg kunne å unngå knirkinga i gulvet, mens mange rare spørsmål svirret rundt i hodet mitt;
-hvorfor sitter han der?
-har han sittet der lenge?
-fikk han ikke sove?
-hadde han vondt i ryggen?
-var det for varmt på soverommet?
-tok jeg for stor plass i senga?
(senga vår er bare 110 bred og 186 lang - i smaleste laget)

Etter en knapp time tørnet han ut - vi møttes da på do - og da fikk jeg forklaringa......

Egentlig likte jeg ikke helt begrunnelsen hans for hvorfor han satt i stolen i stua og sov.
Enda mindre syntes jeg om at han hadde sittet der fra klokka var litt over 02.00 om natta.
Og minst av alt likte jeg å høre at jeg hadde snorket så høyt og lenge at både han og hunden hadde måttet rømme soverommet.....
Det hadde visst ikke hjulpet med å dytte i meg heller...

Snorket?
Jeg?

Søte, snille Snorkfrøken?

Og nå sitter jeg her med dårlig samvittighet.
Kjæresten fikk gå og legge seg på soverommet - alene.
Håper han i hvert fall får seg LITT søvn, da.
Hunden ligger i senga si i stua og snorker.....

Og jeg skal begynne på kaffekopp nr fire - - - -

GOD MORGEN!  eller....?






Ingen kommentarer: